| Tidsskriftet Vinduet om barnelitteraturen. Av Anette Therese Pettersen, 24. juni 2009  fra "Vinduet" nr. 1/9 ”Hvem skal trøste Knøttet” er sannsynligvis min favorittroman, uttalte nylig en av mine venninner. Hvorpå noen straks kommenterte, ’favorittroman?’. Barnebøker regnes med andre ord ikke som ’vanlig’ litteratur, noe forfatter John Erik Riley bekrefter i et debattinnlegg i den nyeste utgaven av tidsskriftet Vinduet. Tidsskriftet tematiserer denne gangen barnelitteraturen og redaktør Audun Vinger skriver innledningsvis: ”La oss håpe dette blir det siste temanummeret om barnelitteratur av Vinduet. Noensinne. En enkel programerklæring kan være at barnelitteratur fra nå av skal bli naturlig inkorporert i tidsskriftets spalter, og ikke bare være gjenstand for en velmenende utlufting sånn cirka hvert femtende år.” Det er spesielt billedbøker for barn som diskuteres i tidsskriftet, fra Magikon forlags utgivelser til Stian Holes bøker. I tillegg skriver forfattere og kulturpersonligheter som Gisken Armand, Christopher Nielsen og Tommy Olsson om sin egen lesning i barndoms- og tidlige ungdomsår, som spenner fra Mummitrollet til Roald Dahls skrekknoveller. Illustratør Harald Nordberg er intervjuet om nettopp den norske billedboka, og Kai Gjelseth skriver om å ”Vokse opp til å bli barn igjen.”  Tove Jansson I sitt debattinnlegg kommer Riley med argumenter for en bedre og grundigere barne- og ungdomskulturkritikk i dagspressen, blant annet argumenterer han for at barne- og ungdomskultur ofte byr på sterke kunstopplevelser, også for voksne. På Kunstløftets nettverksmøte i juni diskuterte man fraværet av grundig kritikk av kunst rettet mot barn, noe også Riley problematiserer: ”Man trenger selvfølgelig en kritikk som kan gi voksne (ofte sårt tiltrengt) veiledning i en tett skog av produkter. Barn og unge har også rett til sine egne synspunkter og valg, som ofte går på tvers av de voksnes velmente ønsker. Jeg tror likevel at behovet for en mer grundig kritikk er der, ikke av hensyn til barn, ungdom og voksne som atskilte grupper, men snarere av hensyn til debattkulturen: Hvordan vi, gjennom meningsutveksling, utformer og definerer samfunnet.” Kulturredaktørene i Aftenposten, Dagbladet og Klassekampen mener alle at Riley peker på noe viktig. Men hvorvidt Vingers programerklæring og Rileys argumenter følges opp, både av Vinduet og andre medier, gjenstår å se. Jeg lar Samlagets forlagssjef, Ragnfrid Trohaug få siste ordet her – fritt etter Majakovskij: ”Berre den unge er vår tids ansikt. Sjå han i ansiktet, gå i augehøgde. Snakk med og no. Sjå det nye som finst der.” URL til denne artikkelen: http://www.kunstløftet.no/artikler/240609_ATP_vinduet.php 1 kommentarer  Anne Mali Sæther skrev 02.11.09, kl. 0.33: Fint da at Kunstløftet har bevilget støtte til anmeldere av kunstformidling til barn da! Noen tanker om scenekunst for barn, siden det er det jeg vet mest om: Det er svært viktig at scenekunsten for barn fra det frie feltet ikke kun spilles på skoler,men også i offentlige teaterhus, - for at forestillingene skal å kunstkritikk, - for at scenekunst for barn skal være en selvfølgelig og synlig del av den offentlige kunstarenaen - og for at utøverne som arbeider med barn i det frie scenekunstfeltet skal bli en del av det kunstfaglige muiljøet. Alle som vil utvikle sitt fag,søker utfordringer, meningsutveksling og kritikk. Derfor trengs det arenaer hvor scneekunstnere i det frie feltet kan ta del i en kunstfaglig dialog. Scenekunst for barn fra det frie feltet må med andre ord også inn i offentlige teaterhus og spille åpne forestillinger for å få kunstkritikk. Kommenter artikkelen |
