| Kunstløftet 2010 – åpent og dristigere! av Kunstløftets prosjektleder Rolf Engelsen, 24. februar 2010 Status Kunstløftet er en tidsavgrenset satsing for å øke interessen for, anerkjennelsen av og kvaliteten til kunst for barn og ungdommer. Ordningen er halvveis i prosjektperioden: Noe er på gang, men vi må sette tydeligere spor av betydning for at flere skal ”ta opp jakten”. Det meste av budsjettressursene i Kunstløftet brukes på tilskudd til prosjekter innen et bredt spekter av kunstområder og uttrykk. Målet er å stimulere til nye verkeksempler, dristigere tematikker, dialogiske prosesser, bruk av nye medier eller teknologier, en mer offensiv og kunstfaglig forankret formidling eller ny betydning i den offentlige omtalen. Søknadsvolumet i Kunstløftet øker – en fordobling fra 2008 (84 søknader) til 2009 (157 søknader). Flere viktige miljøer og offentligheter blir oppmerksomme på debatten om kvalitet og anerkjennelse. Prosjekter inneholder nytt fortellermateriale og både formgrep og formidling overlater mer til det unge publikummets fortolkningsevne. Feltet profesjonaliseres, blant annet ved at både kunstutdanninger og institusjoner inviterer skapende kunstnere og utøvere til å vie kunst for barn og ungdommer ny og økt oppmerksomhet. Samtidig leveres det gradvis flere forskningsarbeider som bidrar til oppløsning av foreldede dikotomier (kunst vs. pedagogikk), eller til nye innsikter i hvordan verk mottas og betydningen det kan ha at barn medvirker i verkprosesser.  Åpent og dristigere Vi skal leve et kort og fyndig liv: Høsten 2011 avsluttes prosjektet Kunstløftet, forhåpentligvis med å kunne vise til en betydelig dreining i både tenkningen om og praksisen av kunst for barn og ungdommer. Vi tror at Kunstløftets agenda berører en større offentlig samtale om kunst: Hva er kunst og hvilken rolle har kunst og kunstnere i Norge anno 2010? Hvilken makt besitter kunsten, og hvem forvalter virkemidlene som gir denne makten (ressurser, omtale, språk/defenisjon, institusjonsprogram etc.)? Kanskje det kan påstås at et samfunns uavklarte forhold til kunstens rolle og betydning i menneskers liv særlig rammer kvaliteten på kunst og kunstformidling til barn og ungdommer? Og at disse spørsmålenes aktualitet forsterkes ved at offentligheten gradvis bruker mer ressurser på kunst og kultur? Kunstløftet forholder seg åpent og undersøkende til disse og andre spørsmål. Samtidig inviterer vi kunstnere som har lyst til å levere prosjektforslag (søknader) som inngår i denne undersøkelsen. Fordi Kunstløftet lever tidsavgrenset i et endringsformål, vil det kanskje være viktigere å vektlegge utforskning og faglig dristighet enn ferdigpakkede verk klare til distribusjon. At også Kunstløftets prosjekter skal møte en større offentlighet er en selvfølge, men kanskje dette møtet skal stå i et forsknings- og utviklingsperspektiv i større grad enn kunstprosjekter for øvrig. Presentere kunstprosjektene Av de mange som besøker Kunstløftets nettside viser det seg å være stor interesse for kunstprosjektene som har fått tilskudd. Så langt har vi ikke evnet å prioritere omtaler av disse verkene og prosessene godt nok. I inneværende år (2010) vil vi gjøre noe med dette; vi skal jobbe systematisk med å invitere og legge til rette for kunstnere som har fått tilskudd til å dokumentere prosess og produkt i lyd, tekst og bilde. Vi vil gi materialet plass og oppmerksomhet på nettsidene. Noen prosjekter går vi kanskje tettere inn på med egne journalistiske ressurser. Formålet med det hele er å åpne for og formidle eksempler på arbeid som bidrar i en offentlig og kunstfaglig drøfting av kunst for barn og ungdommer. Ideer, kunnskap og diskurs  Vi tror ikke gode ideer til prosjekter er forbeholdt kunstnere, eller viktig kunnskap forbeholdt mennesker med høyere utdanning. Vi prøver å bidra til en åpen og kritisk drøfting av disse områdene slik at flere livserfaringer og kunnskaper kan inngå i diskusjonen – og flere ideer kan bli gjenstand for kunstnerisk undersøkelse eller produksjon. På Kunstløftets nettsider vil vi i år gå mer offensivt inn i debattene, og kanskje gå tettere på de personlige erfaringene. Hvis det er riktig som mange såkalte autoriteter hevder, at man må ha en god porsjon teoretisk evne og bakgrunn for å kunne forstå eller ha glede av samtidskunst, vil mange oppfatte seg og sine erfaringer som ekskludert. Det kan umulig kunsten være tjent med – særlig ikke kunsten som produseres for og erfares av barn og ungdommer. Samtidig er det vel viktig å ikke redusere kunstmøtene til noe det er lett å beskrive eller omtale. Vi registrerer med glede at mange kunstnere og en del kuratorer og formidlere i dag legger sin faglige ære i å snakke om kunst på en måte som skaper interesse blant mange. Den diskusjonen ønsker Kunstløftet å være en aktiv bidragsyter i. URL til denne artikkelen: http://www.kunstløftet.no/artikler/240210_RE_KL_2010.php 0 kommentarer - bli den første til å kommentere artikkelen  Kommenter artikkelen |
